Organisering av falleiere

Organisering av fallrettseiere - ved jordskifte

Et problem som kan dukke opp når et vassdrag skal utnyttes til kraftproduksjon, er at en eller flere av fallrettseierne er i mot at elva skal utnyttes til slik produksjon. De av fallrettseierne som ønsker utbygging, kan da kreve bruksordning hos jordskiftedomstolen. Uvillige parter kan dermed tvinges med i prosjektet, skriver artikkelforfatteren.

Sammenlignet med ekspropriasjon, er bruksordning ved jordskifte et bedre og mer reellt virkemiddel for å løse vansker med felles utnyttig av fallretter i mindre vassdrag. Særlig fordi NVE er restriktive med å gi tillatelse til ekspropriasjon til å overta fallretter som gjelder små kraftverk.

Fastslår fallrettighetene

Jordskiftedomstolens viktigste oppgave er å løse vansker med utnyttelse og bruk av eiendommer eller rettigheter. Usikkerhet eller tvist om fallrettene er problematisk med tanke på felles utnytting av vassfall. Ofte dreier dette seg om hvorvidt vassfallet ligger i fellesskap eller om det er delt mellom eiendommene. Slike problemer avklares enten i en grensegangssak eller en rettsutgreiingssak.

Etter krav fra minst en part, kan rettsforholdene til vassfallet avklares og fastsettes av jordskiftedomstolen. Grunnlaget for avgjørelsen er partenes påstander og bevisførsel. Avgjørelsen gjelder ofte spørsmålet om hvorvidt vassfallet ligger i sameie mellom bruk eller ikke. I de tilfeller fallretten ligger i sameie, fastsettes andelen ut i fra skylda på brukene dersom ikke annet delingsgrunnlag er kjent. Der fallretten er delt, må jordskiftedomstolen verdsette elva med utgangspunkt i fallhøyde, vassmengde m.v. for å finne andelen.

Også tingretten kan avgjøre rettsforholdene i elva, men den innehar ikke samme tekniske kompetanse som jordskiftedomstolen til blant annet grensemerking, kartbehandling og måling av fallhøyde.

Ordner bruken av fallrettighetene

Et annet problem kan være kryssende interesser hos fallrettseierne i forhold til utbygging. En eller flere er motstandere av å bruke elva til kraftproduksjon, mens andre ønsker utbygging. Noen er villige til å ta risikoen med å bygge ut selv, mens andre ønsker å leie bort fallretten til et driftsselskap. Dette er noen eksempler som viser at fallrettseiere kan ha ulike interesser for bruken av fallretten, som igjen medfører problemer med realisering av prosjekter. I slike tilfeller kan jordskiftedomstolen gi regler for hvordan fallretten skal utnyttes.

En regulering av eierinteressene gjøres normalt med en bruksordning. Hjemmelen for bruksordningssak finner vi i jorskifteloven § 2 bokstav c, som sier at jordskifte kan gå ut på å gi regler om bruken i et område der det er sambruk mellom eiendommer. Begrepet "bruken i et område" forstås i denne sammenheng med utnytting av vassfall.

I en bruksordningssak vil jordskiftedomstolen gi de nødvendige regler for å tilrettelegge for bruk og sambruk av vassdraget. Det er verdt å merke seg at bruksordningsreglene ikke endrer på selve eiendoms- og rettighetsforholdene, men reglene fastsetter hvordan disse skal utnyttes. Ettersom jordskiftedomstolen ikke kan pålegge grunneiere å delta i tiltak som medfører at vedkommende kan lide tap, etablerer jordeskiftedomstolen normalt eierlag som organiserer grunneierne og rettighetshaverne.

Formålet med å få organisert fallrettseierne i et eierlag, er at deltagerne i laget ved flertallsvedtak kan inngå forpliktende avtaler med et driftsselskap som ønsker å utnytte kraftressursene ved bygging av et kraftverk. Fallrettseiere som ikke ønsker å delta i utbyggingen løper dermed ingen risiko for å bli tvunget med i større investeringer. Investeringer og drift av risikofylte tiltak overlates til andre enn eierlaget.

Normalt er det pliktig deltakelse i eierlaget, og det er normalt heller ikke anledning å melde seg ut av laget. Reglene i bruksordningen utformes slik at også mindretallet sine interesser blir sikret. Reglene for eierlaget utformes som et sett med vedtekter, som sier noe om eierandeler, styring og drift av eierlaget og visse føringer for forholdet mellom eierlaget og driftsselskapet.

Fallrettssaker i jordskiftedomstolen
Mange saker vedrørende småkraftutbygging er blitt behandlet i jordskiftedomstolene. TEKNAs etatsforening for jordskiftedommere har gjennomført en intervjurunde hos jordskiftedomstolene, og det ble anslått at jordskiftedomstolene har vært "fødselshjelpere" for 164 småkraftverk i landet. De fleste sakene gjelder avklaring av hvem som er eiere av fallretten, men mange saker omfatter også organisering av fallrettseierne. Selv om ventetiden før saker tas til behandling kan være lang i jordskiftedomstolen, prioriteres ofte saker med store samfunnsinteresser.

Sunnmøre jordskifterett er lokalisert i et brattlendt område med mange mindre vassdrag. Mange saker knyttet til fallretter bringes derfor inn til jordskifteretten. Brunstad i Sykkylven er en av sakene. Der opprettet grunneierne ei kraftverksnemnd i 1999 for å forberede bygging av småkraftverk. Ikke alle grunneierne ville delta i eierlaget, ei heller godta avtale med driftsselskap. Noen av grunneierne krevde derfor i oktober 2006 ei jordskiftesak for å få problemet løst. Kravet gikk ut på å få fastsatt hvem som har andel i fallrettene og hvor stor den enkeltes andel er, samt å få etablert et eierlag som skal forvalte vasskrafta.

Behandlingen av saken i jorskifteretten startet i april 2007. Tre måneder senere forelå avgjørelsen på rettsgrunnlaget, det vil si hvem som er rettmessige eier av fallrettighetene. Partene fikk umiddelbart anledning til å anke denne avgjørelsen inn for lagmannsretten. Ingen valgte å anke, og fallrettighetene ble dermed endelig avgjort for ettertiden.

Det neste jordskifteretten tok fatt på var bruksordningen. Partene hadde fremsatt krav om at fallrettseierne skulle organiseres i et fallrettseierlag som del av jordskiftesaken. Etter samarbeid og diskusjon mellom jordskifteretten og partene, ble ett sett regler for Brunstad fallrettseierlag vedtatt i desember 2007. Av vedtektene fremgår det at laget skal legge til rette for utnytting av fallet til kraftproduksjon. Laget skal arbeide for at størst mulig del av verdiskapningen som utbygging medfører, skal komme fallrettseierne til gode. Laget skal med andre ord ikke stå for utbyggingen, men de kan gjennom flertallsvedtak bestemme at vassfallet skal leies bort til interessenter eller eget driftsselskap.

Rimelig og vennlig prosess

En av grunneierne på Brunstad er advokat Kjetil Kvammen. Han forteller at saksbehandlingen i jordskifteretten opplevdes som god, forsåvidt noe som stemmer med hans erfaring som prosessfullmektig i mange tidligere saker for jordskifterett. Særlig åpenheten i prossesen, hvor alle parter ble godt kjent med saken, var gunstig for det videre samarbeidet om utbygging. I tillegg var prosessen både vennlig og rimelig. Samlet kostnad for rettighetsavklaring og etablering av fallrettseierlag var ca. 36.000 kroner. For lang ventetid fra krevd sak til den tas til behandling, er i følge Kvammen, den eneste ulempen med jordskiftesaker.